Om KA Galleri

Gatekunst / Street Art ble startet på 1980-tallet i gatene i New York med kunstnere som Jean-Michel Basquiat og Keith Haring, og uttrykker ofte noe kunstnerne har noe på hjertet.

Dette kan være en personlig ytring eller en gjennomtenkt kommentar til samfunnet. De kunstneriske uttrykkene kan dukke opp over alt og er ment å bli sett av mange. Det finnes ingen begrensninger av teknikker. Det eneste fellestrekket er at alt utføres på gaten- i det offentlige rom. Gatekunst er allemannseie, lett tilgjengelig, og har gjerne et element av humor.

Ofte settes objektene opp i det lokale by samfunnet, som kommentar til andre eksisterende skilt, logoer eller objekter
En viktig del av street art er at bildene blir født og dør på gaten. De er utsatt for mange farer; noen kan male over bildet ditt, tagge det, skrive på en snakkeboble, vær og vind får det til å eldes. Slik lever bildet et liv i forandring, utsatt for noen av disse tingene, fordi det er uunngåelig at de varer evig. Men det er selvfølgelig ikke hyggelig om bildet bare lever en uke.

Mens graffiti er en internasjonalt anerkjent kunstform er det ingen tvil om at noen bokstaver og kruseduller med spraymaling ikke er kunst. Man må skille mellom graffiti og tagging.

Flere gatekunstnere fremhever at motivasjonen for deres kunst er å pynte opp kjedelige områder og personliggjøre byrommet, og at de respekterer verneverdige bygg og minnesmerker. Gatekunst er oftest ikke ønsket eller bestilt av dem som eier de flatene som dekoreres. Mye gatekunst er derfor ofte ulovlig oppført. For å unngå problemer med politiet er de fleste gatekunstnere anonyme, og de opererer med pseudonymer, kallenavn, når de signerer verkene sine, men gatekunstnerne fortsetter sin kunst på tross av myndighetenes forsøk på å stoppe dem.

Kunstnerne har som oftest sin signatur. Noen bruker sitt virkelige navn, mens andre verner om sin anonymitet. En av grunnene til at noen vil være anonyme er at de da er friere til å ytre sin mening og kritisere samfunnet. En annen, at de ønsker å skille den kunstneriske virksomheten fra familie og privatliv. Som anonym er en også mer beskyttet fra hets og hatefulle bemerkninger.

Noen av kunstnerne lever av sin kunst, mens andre er vanlige arbeidstakere og ønsker å være anonym for å skille mellom yrke og gatekunsten.

Innenfor sjablong sjangeren har noen gatekunstnere opplevd stor kommersiell suksess. Eksempler er den britiske sjablongkunstner Banksy og kunstneren Dolk fra Bergen. Da Banksy i 2009 åpnet sin soloutstilling i sin hjemby Bristol, stod tusenvis i kø i timevis for å slippe inn.

I Bergen har det vært en del prosjekter hvor gatekunstnerne har fått lov å utfolde seg på lovlig vis. Det har vært graffiti og en rekke andre uttrykk innen street art. Utenom graffiti var den første perioden preget av Stencil graffiti, med senere kom også Sticker art og murals.

Bergen er Norges gatekunst hovedstad fordi ingen andre byer kan vise til et lignende hjemmedyrket mangfold av kunstnere og uttrykk. Det er en kunstform som har vokst frem av seg selv, uten hjelp fra politikere.

Å kriminalisere graffere og taggere mens handelsstand og næringsliv har frie hender til å “grise til” det visuelle bymiljøet med reklameskilt, posters, veggplakater og boards viser bare hvem som har makten og hvem som er maktesløse

For å finne street art er det en god ide å bevege seg litt vekk fra byens største gater. Ofte finner man kunsten i mer avsidesliggende gater, fordi de her for lov å leve lenger. Holder man øynene åpne for kunsten rundt seg, vil man plutselig oppdage at små figurer eller logoer finnes over hele byen, og man kan plutselig gjenkjenne en kunstners verker.